Hva er mitt syn på psykologi?

Det finnes en del mennesker som synes å gli gjennom hele livet uten å trenge å oppsøke en psykolog en eneste gang. Min erfaring er dog at det er mer vanlig at de fleste trenger veiledning av en psykolog i noen faser i livet. «No man is an island» er blant mine favorittordtak. Livet er av og til tøft, og ensom er man ikke sterk. Vi har alle våre blindsoner; vi ser ikke alltid oss selv objektivt, og trenger råd, tips og veiledning. Vi havner alle iblant i negative, destruktive tankemønstre og blir sittende fast i våre egne tanker og i våre atferdsmønstre.

Da kan det være lurt å oppsøke en psykolog med taushetsplikt, ikke-dømmende holdning, mye erfaring og kjennskap til mennesker og psykologi, noe som kan være livsavgjørende i kriser og vanskelige perioder. Å slite psykisk er ofte også økonomisk dyrt. Ingen blir dermed egentlig fattigere gjennom å gå til en psykolog kan man si. Mange oppsøker også psykolog uten å slite psykisk eller være i krise. Det kan ofte være lurt å lufte tanker, følelser, motiver og lignende i ulike faser av livet og forebygge eventuell utbrenthet, relasjonsvansker, fysiske sykdommer, konflikter og utfordringer både privat og i arbeidslivet, etc. Selvutvikling er også en viktig del av psykologien der psykologer kan bidra med balanserte og brede perspektiver forankret i solid kunnskap.

‍

Hvordan ser en vanlig time hos meg ut?

Jeg tilpasser hver klients individuelle personlighet, terapierfaringer, behov, mv., slik at timen blir skreddersydd for hver enkelt person. Vanligvis begynner jeg med «rapid fire» - spørsmål på 5-10 minutter slik at jeg får et raskt og tilfredsstillende bilde («anamnese» ved første besøk) av bakgrunn, situasjonen nå og hva personen trenger hjelp med. Det bygges terapeutisk allianse der jeg forteller om rammer i samtalene (taushetsplikt etc.) Så beskriver personen som oftest problemstillingen(e) og jeg hjelper til med fordypende spørsmål. Jeg pleier ofte å gi litt kort psykoedukasjon gjeldende det aktuelle problemet; det vil si hvordan man pleier å arbeide terapeutisk med denne type utfordringer ut fra forskjellige terapeutiske tilnærminger. Deretter kan timen se ut på mange forskjellige måter. Det finnes ikke to identiske terapitimer. Kommunikasjonsstilen («metakommunikasjon») varierer veldig fra en time til en annen. Noen klienter foretrekker og føler seg trygge med en veldig aktiv terapeut som spør mye, sammenfatter, forklarer, veileder, fortolker, gjør tydelige terapiintervensjoner og gir hjemmeoppgaver. En annen pasient trives derimot bedre med en terapeut som er mer lyttende og tilbaketrukket slik at klienten får mest mulig plass til egen historie, fortelling, følelser, etc. Den største delen av vår kommunikasjon er ikke-verbal. Jeg lytter også mye til det som ikke blir sagt og fortolker en del ting ut fra min intuisjon.

Dette er jeg åpen med og jeg spør ofte om ting som klienten muligens ikke engang selv er bevisst (vi har våre psykologiske forsvarsmekanismer av en grunn.) Dette bygger selvfølgelig på tillit og trygghet; jeg konfronterer og utfordrer aldri pasienten prematurt slik at hen muligens føler seg ubekvem. Dette er jeg sensitiv på. Det er som sagt umulig å si hvordan en «vanlig/typisk» time hos meg ser ut. Dette påvirkes av mange faktorer som jeg er veldig erfaren og rask på å finne ut, slik at den mest bekvemme og effektive terapitimen kan skapes.

‍

Hva kan jeg hjelpe deg med?

Jeg fokuserer på det du ønsker hjelp til. Du bestemmer hva vi jobber mot. Oftest ser jeg dog også andre ting som jeg kanskje tenker at du trenger hjelp med. Mange ganger kan andre (ubevisste) ting være årsaken til det du ønsker hjelp med og da er det lurt å jobbe med selve årsaken, ikke kun «symptomet.» Det er ganske sjelden vi komplekse mennesker har kun en isolert psykologisk utfordring. Jeg blander kognitiv atferdsterapi, psykodynamiske elementer og eksistensiell terapi. Videre har jeg også gode kunnskaper og interesse for fysisk trening, kosthold og alternativ medisin; men mangler formelle utdannelser innen dette. Jeg ser mennesket som en psykofysisk enhet der livsstilen har mye å si for psykisk helse og velferd.